Alle xml-filene i NSLs digitale arkiv/bokselskap.no skal følge samme standard. Retningslinjene har tatt utgangspunkt i retningslinjene som er utviklet av Text Encoding Initiative (TEI). Vi bruker TEI P5. Det er ikke gjort noen endringer i forhold til TEI P5.
Alle xml-filene skal ha følgende dokumenthode (øverst i filen):
<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<?xml-stylesheet type="text/xsl" href="http://www.nslnorge.no/tekster/NSL_texts.xsl"?>
<!DOCTYPE TEI PUBLIC "-// NSL Norge //EN" "http://www.nslnorge.no/tekster/NSL_tei_xinclude.dtd">
Alle xml-filene skal ha følgende grunnstruktur:
<TEI xmlns:xsi="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xml:id="[UTGIVERFORKORTELSE]_[FORFATTER]_[VERK]">
<teiHeader>[FILINFORMASJON, KILDEINFORMASJON, LOGG];</teiHeader>
<text xml:id="[UTGIVER]_[FORFATTER]_[VERK]_tekst" type="[TEKSTTYPE]">
<front>[TITTELSIDE, INNHOLDSFORTEGNELSE]</front>
<body>
<div>
[HOVEDDELEN AV TEKSTEN: OVERSKRIFTER, KAPITLER, UNDERKAPITLER, AVSNITT, VERSLINJER OSV.]
</div>
</body>
<back>[VEDLEGG, APPENDIKSER]</back>
</text>
</TEI>
Hoveddelen av teksten kodes i <body>. <front> brukes til det som kommer før hoveddelen av teksten, f.eks. tittelside og innholdsliste, <back> brukes til appendikser og annet som følger etter hoveddelen av teksten.
Alle filnavn skal følge følgende mønster:
| [UTGIVERFORKORTELSE]_[FORFATTER]_[VERK]_tekst | tekstfil |
| [UTGIVERFORKORTELSE]_[FORFATTER]_[VERK]_forord | forord |
| [UTGIVERFORKORTELSE]_[FORFATTER]_[VERK]_innledning | innledning |
| [UTGIVERFORKORTELSE]_[FORFATTER]_[VERK]_kommentarer | kommentarer |
| [UTGIVERFORKORTELSE]_[FORFATTER]_[VERK]_litteraturliste | litteraturliste |
| [UTGIVERFORKORTELSE]_[FORFATTER]_[VERK]_utgiver | samlefil for utgivertekst (vha. xinclude, jf. "Kodetips", kap. 6) |
Følgende utgiverforkortelser er i bruk:
Kodeeksempel:
<teiHeader>
<fileDesc>
<titleStmt>
<title>bokselskap.no
<lb/>Hans E. Kinck: Flaggermus-Vinger</title>
</titleStmt>
<publicationStmt><p>Publiseres som digital tekst av bokselskap.no.</p></publicationStmt>
<sourceDesc>
<p>digibok_2008040200048.txt (mottatt fra Nasjonalbiblioteket/Bokhylla.no 2010).</p>
</sourceDesc>
</fileDesc>
<revisionDesc>
<change who="ENW" when="2011-01-18">Ført inn korrekturresultatene. Validert filen. Kodekontroll.</change>
<change xml:id="ENW" who="ENW" when="2010-12-02">Kodet om filen til xml. Filen klar for korrektur.</change>
</revisionDesc>
</teiHeader>
Tittelsider og innholdslister forenkles og standardiseres. Det legges til referanse til illustrasjon (brukes i nedlastningsfilene).
Kodeeksempel:
<front>
<titlePage type="main">
<docTitle>
<titlePart type="main">Flaggermus-Vinger</titlePart>
</docTitle>
<byline><docAuthor>Hans E. Kinck</docAuthor></byline>
<docDate>1895</docDate>
</titlePage>
<div type="chapter" subtype="illustration">
<figure><graphic url="images/Kinck.jpg"/></figure>
</div>
<div xml:id="contents">
<list type="contents_main">
<item><ref target="chapter_1" xml:id="contents_1">Felen i vilde skogen</ref></item>
<item><ref target="chapter_2" xml:id="contents_2">Hvidsymre i utslaatten</ref></item>
<item><ref target="chapter_3" xml:id="contents_3">Tomme reder</ref></item>
<item><ref target="chapter_4" xml:id="contents_4">Tore Botn</ref></item>
<item><ref target="chapter_5" xml:id="contents_5">Vaar</ref></item>
<item><ref target="chapter_6" xml:id="contents_6">Korstrold</ref></item>
<item><ref target="chapter_7" xml:id="contents_7">Flaggermus-vinger</ref></item>
<item><ref target="chapter_8" xml:id="contents_8">Datteren paa Breibø</ref></item>
<item><ref target="chapter_9" xml:id="contents_9">Fele-Aasmun</ref></item>
<item><ref target="chapter_10" xml:id="contents_10">Gøken graa</ref></item>
<item><ref target="chapter_11" xml:id="contents_11">Høstnætter</ref></item>
</list>
</div>
</front>
Tekstdivisjoner som del, kapittel, diktgruppe, underkapittel o.l. kodes i <div type="">.
Vi skiller mellom @type og @subtype. @type angir funksjon i teksttrukturen (som oftest kapittel), @subtype angir innholdet. Følgende type-verdier er i bruk:
| type="part" | (hoved)del |
| type="chapter" | kapittel |
| subtype="abbreviations" | forkortelsesliste |
| subtype="acknowledgement" | tilegnelse, takk |
| subtype="act" | akt |
| subtype="collectionPart" | del av samling |
| subtype="commentary" | kommentarer |
| subtype="contents" | innholdfortegnelse |
| subtype="criticalApparatus" | kritisk apparat |
| subtype="epilogue" | epilog |
| subtype="fairytale" | eventyr |
| subtype="illustration" | illustrasjon |
| subtype="intro" | innledning |
| subtype="letter" | brev |
| subtype="litlist" | litteraturliste |
| subtype="part" | (større) del |
| subtype="partOfPoem" | del av dikt |
| subtype="poem" | dikt |
| subtype="postscript" | PS./etterord |
| subtype="preface" | forord |
| subtype="quote" | sitat |
| subtype="scene" | scene |
| subtype="variants" | varianter |
Nummerering av deler, kapitler e.l. kodes i et n-attributt: <div type="chapter" n="1">
I det ytterste <div>-elementet i utgivertekstfiler legges en xml:id-verdi som brukes til å lenke utgivertekst sammen i visningen. Følgende xml:id-verdier er i bruk:
| div xml:id="preface" | forord |
| div xml:id="intro" | innledning |
| div xml:id="commentary" | kommentarer |
| div xml:id="variants" | varianter |
| div xml:id="litlist" | litteraturliste |
Overskrifter kodes i <head>. Merk at vi ikke bruker type-attributt i head.
<head>OVERSKRIFT</head>
Referanse til innholdslisten kodes i <ref> (jf. avsnitt om lenking under):
<head><ref type="contents" target="contents_1" xml:id="chapter_1">Kapittel 1</ref>OVERSKRIFT</ref></head>
Lister kodes i <list> med <item> (punkt):
<list>
<item>TEKST</item>
<item>TEKST</item>
<item>TEKST</item>
</list>
Innholdfortegnelser kodes slik (jf. avsnittet om <front> over):
<div type="contents">
<list type="content_main">
<item><ref target="part_1" xml:id="contents_1">KAPITTEL</ref>
<list type="contents_sub">
<item><ref target="chapter_1_1" xml:id="contents_1_1">UNDERKAPITTEL</ref></item>
<item><ref target="chapter_1_1" xml:id="contents_1_2">UNDERKAPITTEL</ref></item>
</list>
</item>
<item><ref target="part_1" xml:id="contents_2">KAPITTEL</ref></item>
<item><ref target="part_1" xml:id="contents_2">KAPITTEL</ref></item>
</list>
</div>
Littearturlister kodes slik:
<div type="chapter" subtype="litlist">
<head>LITTERATURLISTE</head>
<list>
<item>Aasen, Ivar 2003. <title>Norsk Ordbog : med dansk Forklaring</title>. Ny utg. ved Kristoffer Kruken og Terje Aarset. Oslo, Samlaget. 1. utg.: Kristiania, Feilberg & Landmark, 1850 med tittel: <title>Ordbog over det norske Folkesprog</title></item>
<item><title>Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon</title> 2005—2007. 4. utg. [Hovedredaktør: Petter Henriksen. Redaksjonsråd: Trond Berg Eriksen (formann) [et al.]]. Oslo, Kunnskapsforl. 16 b. 1. utg.: 1978—1981</item>
<item>Bibelen.no viser de siste bibeltekstene som er oversatt og utgitt av Det norske Bibelselskap, samt noen tidligere utgaver. http://www.bibelen.no/</item>
<item>Brun, Johan Nordahl 2002. <title>Einer Tambeskielver : et Sørgespil i Fem Optog til Brug ved den Kongelige Danske Skueplads</title>. Utgave ved Ellen Nessheim Wiger. [Oslo], Det norske språk- og litteraturselskap, Aschehoug. 1. utg.: Kiøbenhavn, Godiches Efterleverske, 1772</item>
</list>
</div>
Tekstkildeoversikter kodes slik:
<div type="chapter" subtype"litlist">
<head>TRYKTE TEKSTKILDER</head>
<list>
<item xml:id="dokid85ga83762">1. utg. – Førstetrykket 1893; grunntekst (sidereferanser i margen)</item>
<item xml:id="dokid87ga87622">DN1913 – Obstfelder, Sigbjørn 1913. <hi rend="italic">Digte og novelletter</hi>. Bergen, John Griegs Forlag</item>
<item xml:id="dokid75ga16156">Skr1917 – Obstfelder, Sigbjørn 1917. <hi rend="italic">Skrifter</hi>, 1–2. København, Gyldendal</item>
<item xml:id="t5527">Mel1920 – Obstfelder, Sigbjørn 1920. <hi rend="italic">Melodier</hi>. Kristiania, Gyldendal</item>
</list>
</div>
Dokid eller annen eksemplarsignatur legges i xml-id-attributt i <item>.
Tabeller kodes i <table> med <row> (rad) og <cell> (kolonne):
<table>
<row><cell>TEKST</cell><cell>TEKST</cell><cell>TEKST</cell></row>
<row><cell>TEKST</cell><cell>TEKST</cell><cell>TEKST</cell></row>
</table>
Prosaavsnitt kodes i <p>.
Innrykk og annen typografisk informasjon kodes i rend-attributt:
| p rend="noIndent" | (mer info kommer) |
| p rend="center" | ... |
| p rend="firstIndent" | ... |
| p rend="intendedParagraph" | ... |
| p rend="intendedParagraph2" | ... |
| p rend="intendedParagraph3" | ... |
| p rend="rightAligned" | ... |
Verslinjer kodes i <l> (line) i <lg> (lineGroup):
<lg>
<l>VERSLINJE</l>
<l>VERSLINJE</l>
<l>VERSLINJE</l>
</lg>
Strofenummerering kodes i <head> (innenfor <lg>):
<lg type="stanza" n="[NUMMER]">
<head type="stanzaNumber">NUMMER</head>
<l>VERSLINJE</l>
<l>VERSLINJE</l>
<l>VERSLINJE</l>
</lg>
Delte verslinjer kodes med part-attributt:
| l part="I" | første del |
| l part="M" | midterste del |
| l part="F" | siste del |
Innrykk og annen typografisk informasjon kodes i rend-attributt i <l> eller <lg>:
| l rend="indent_1" | (mer info kommer) |
| l rend="indent_1half" | ... |
| l rend="indent_2" | ... |
| l rend="indent_2half" | ... |
| l rend="doubleLineSpacing" | ... |
| lg rend="indent_1" | ... |
| lg rend="indent_1half" | ... |
| lg rend="indent_2" | ... |
| lg rend="indent_2half" | ... |
| lg rend="smallerfont" | ... |
Elementet <note> brukes både til arbeidsnoter, utgivernoter og andre fotnoter og til koding av kommentarer og det tekstkritiske apparatet (varianter og rettelser).
Arbeidsnoter skal markeres med resp-attributt med koders initialer (samme verdi som i loggen (<change>) i <teiHeader>). Arbeidsnoter skal fjernes før ferdigstillelse av teksten.
Utgivers eller forfatters noter skal skal vises/settes som fotnoter og kodes slik: <note type="footnote">. Notene plasseres i den løpende teksten, rett etter ordet/teksten de hører til.
Utgivers noter (som skal vises "inline") kodes slik: <note type="editorialComm">.
Lemmakommentarer kodes slik:
<note xml:id="[VERK]_comm[TELLING]" type="commentary">LEMMA] KOMMENTAR</note>
Varianter kodes slik:
<note xml:id="[VERK]_var[TELLING]" type="criticalApp">
<app>
<lem>GRUNNTEKSTENS LESEMÅTE</lem>
<rdg wit="[TEKSTKILDE]">TEKSTKILDENS LESEMÅTE</rdg>
</app>
</note>
Grunntekstens lesemåte kodes i <lem>. Hvis tekstkildene har ulik lesemåte kodes lesemåtene hver for seg i separate <rdg>-elementer. Hvis tekstkildene har lik lesemåte legges tekstkildesigla etter hverandre i wit-attributtet (med mellomrom mellom verdiene). Eksempel på sistnevnte:
<rdg wit="Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917">yvi</rdg>
Manglende tekst i en kilde eller andre utgiverkommentarer kodes i <note type="editorialComm">. Eksempel:
<rdg wit="Utg1912"><note type="editorialComm">tittel mangler</note></rdg>
Rettelser kodes slik:
<note xml:id="[VERK]_corr[TELLING]" type="corrections">LEMMA] <hi rend="italic">rettet etter TEKSTKILDE. GRUNNTEKST:</hi> GRUNNTEKSTENS LESEMÅTE</note>
NB! Denne kodingen skal sannsynligvis revideres.
Lenking mellom lemma i teksten og innførslene i kommentar-, variant- og rettelsesapparatene kodes med det tomme elementet <ptr target="" xml:id=""/>. Pekeren legges inn foran første ord i lemmaet. Samme verdi [VERK_[comm/corr/var]TELLING] legges i target- og xml-id-attributtet, verdien må være unik i dokumentet. For å skille mellom de forskjellige settene i visningen telles pekere til variantapparatet for seg, pekere til kommentarene for seg og pekere til rettelseslisten for seg.
Eksempel:
<ptr type="commentary" target="MenneskeOgMaktene_comm1" xml:id="MenneskeOgMaktene_comm1"/>
<ptr type="corrections" target="MenneskeOgMaktene_corr1" xml:id="MenneskeOgMaktene_corr1"/>
<ptr type="criticalApp" target="MenneskeOgMaktene_var1" xml:id="MenneskeOgMaktene_var1"/>
Lenking mellom innholdsfortegnelse og tekst kodes med <ref target="" xml:id=""> (jf. avsnittene om lister og overskrifter over).
Eksempel:
Fra innholdslisten: <ref target="chapter_1" xml:id="contents_1">Kapittel 1</ref>
Fra overskriften: <ref type="contents" target="contents_1" xml:id="chapter_1">Kapittel 1</ref>
Lenker til eksterne dokumenter kodes med <ref type="external" target="">.
Eksempel:
<ref type="external" target="NSL_Obstfelder_Digte_tekst.xml#poem_1-9">...</ref>
Lenker internt i dokumentet kodes med <ref type="internal" target="">.
Sideskift kodes i <pb n=""/>. Sidetallet eller -referansen legges i et n-attributt.
Linjeskift kodes i utgangspunktet ikke (linjene brekkes automatisk i visning og i bok), men ved behov (f.eks. ved prosalyrikk) kan faste linjeskift kodes med <lb/>. Eksempel på linjeskiftkoding fra Obstfelders Digte:
<p>Livet!
<lb/>En i uendelige baner sig slyngende straale,
<lb/>gjennem alle væsner, gjennem alle kloder,
<lb/>en uendelig, — tonende —, ildspiral, —
<lb/>som vi ikke kan se begyndelsen paa,
<lb/>og ikke enden paa,
<lb/>og aand risler i,
<lb/>og sole drypper af,
<lb/>— sole i lyshav, sole i tankehav, —
<lb/>en uendelig, — tonende —, ildspiral,
<lb/>ude fra det kolde, ude fra det tomme,
<lb/>ind mod det varmere,
<pb n="9"/>ind mod det varmeste,
<lb/>ind mod Gud —
<lb/>Lyset!</p>
<p>Sfærer svinger, bølger bæver,
<lb/>— der, hvor den ene er,
<lb/>var den anden, —
<lb/>livceller svæver,
<lb/>synker mod mørke, hæver sig mod lys,
<lb/>livceller svæver,
<lb/>hæver sig,
<lb/>synker.</p>
Retoriske uthevinger kodes i <emph>. Uthevde titler kodes i <title>. All annen utheving kodes i <hi rend="">. Følgende rend-verdier er i bruk i <hi>:
| hi rend="bold" | fet |
| hi rend="initial" | uthevet/ornamentert initial |
| hi rend="italic" | kursiv |
| hi rend="raised" | hevet tekst (superscript) |
| hi rend="spaced" | sperret tekst |
Illustrasjoner kodes i <figure>:
<figure><graphic url="[BILDENAVN].jpg"/></figure>
Skillestreker og andre skilletegn kodes i <figure rend=""/>. Følgende rend-verdier er i bruk:
| figure rend="asterisk" | asterisk |
| figure rend="shortHorizRule" | kort skillestrek |
| figure rend="longHorizRule" | lang skillestrek |
Typografiske rariteter (som man ønsker å ta vare på) kodes i <seg rend=""> eller <seg type="">. Følgende rend- og type-verdier er i bruk:
| seg type="spaced" | sperret tekst |
| seg rend="indent_2" | dobbelt innrykk |
| seg rend="noIndent" | manglende innrykk |
| seg rend="rightAligned" | høyrestilt |
| seg type="fullStopSpace" | manglende punktum, men ekstra stort tomrom |
| seg type="lyricalSpace" | ... |
Unicode-tegnene brukes direkte. Følgende entiteter er i bruk:
| apostrof | ' | ' |
| "no break space" |   | |
| venstre anførselstegn (dobbel) | « | « |
| høyre anførselstegn (dobbel) | » | » |
| venstre anførselstegn (enkel) | ‹ | ‹ |
| høyre anførselstegn (enkel) | › | › |
| venstre klammeparentes | [ | [ |
| venstre klammeparentes/lemma-slutt-tegn | ] | ] |
| kort tankestrek | – | – |
| lang tankestrek | — | — |
| amp | & | & |
| paragraf | § | § |
| rep.tegn (komb.) | –″– | –″– (evnt. eget unicode-tegn? SJEKKES!) |
| skigard | # | # |
| solidus | / | / |
| vertikal strek | | | | |
| gradstegn/hevet o | ° | ° |
| større enn | > | > |
| pluss-tegn | + | + |
| minus-tegn | - | - |
| er-lik-tegn | = | = |
| prosent | % | % |
| dollartegn | $ | $ |
| tre prikker | … | … |
| overskrivningstegn | {tekst} | {tekst} |
| ½ | ½ | |
| ¼ | ¼ | |
| ¾ | ¾ | |
| ⅓ | ⅓ | |
| æ | æ | |
| Æ | Æ | |
| ø | ø | |
| Ø | Ø | |
| å | å | |
| Å | Å | |
| á | á | |
| à | à | |
| ä | ä | |
| â | â | |
| Á | Á | |
| Ä | Ä | |
| ç | ç | |
| é | é | |
| è | è | |
| ë | ë | |
| ê | ê | |
| ę | ę | |
| É | É | |
| í | í | |
| ì | ì | |
| î | î | |
| ï | ï | |
| ó | ó | |
| ò | ò | |
| ô | ô | |
| ö | ö | |
| õ | õ | |
| ǫ | ǫ | |
| Ö | Ö | |
| Ó | Ó | |
| ú | ú | |
| ù | ù | |
| ü | ü | |
| Ü | Ü | |
| ý | ý | |
| ý | ý | |
| ž | ž | |
| spiss s | ß | ß |
| thorn | þ | þ |
| eth ("stungen d") | ð | ð |
| ergo | ɔ | ɔ |
| <div type="chapter" subtype="letter" xml:id="[brev-ID]"> | omslutter hele brevet |
| <head> med <persName key="mottaker-ID"> | brevhode med mottakernavn |
| <salute> | åpnings- og avslutningshilsen |
| <dateline> med <placeName key="[sted-ID]"> <date value="yyyy-mm-dd"> | datering (sted og dato) |
| <p> | avsnitt |
| <signed> | signatur |
| <div type="chapter" subtype="postscript" | "P.S."/etterskrift |
Eksempel:
<div type="chapter" subtype="letter">
<head type="letterhead">Til <persName key="ES">Emmy Spindler.</persName></head>
<dateline>
<placeName key="Kristiania">Kristiania</placeName>
<date when="1854-05-xx">mai/juni 1854</date>.
</dateline>
<salute>Kjære Emmy!</salute>
<p>Jeg kan ikke noksom udtrykke Dig min Bedrøvelse, min Anger,
mit store Løfte om aldrig at gjøre det mer, som min Udeblivelse i
gaar har forvoldt.</p>
<p>Ak! – – – ja Du ved, hvad jeg vil sige, derfor siger jeg det ikke.</p>
<p>O! – Nuvel! Du skjønner det; derfor tier jeg.</p>
<p>En anden Gang, naar Du møder mig paa Gaden, min uforligne–
lige Emmy, skal Du ikke blive saa rød som om jeg havde kysset
Dig; thi det har jeg dog aldrig gjort. Heller ikke skulde Du, fordi
jeg har en vakker Sidekammerat, bare se paa ham med forlibte
Blik og slet ikke ændse mig, din Fætter, thi det er jeg jo dog virkelig.
Forøvrigt: vær Gud befalet og hold Dig vort Bud og Befaling efter–
retlig.</p>
<p>Givet paa vor mathematiske Examensdag 1854.</p>
<signed>Bjørnstjerne Bjørnson.</signed>
</div>
| <persName key=""> | personnavn |
| <placeName key=""> | stedsnavn |
| <orgName key=""> | institusjoner |
I key-attributtet legges navnets unike id-verdi som hentes fra NSLs navneregister (lenke kommer).
eksempel kommer
I <front>:
| div type="chapter" subtype="acknowledgement" | tilegnelse, takk |
| div type="chapter" subtype="preface" | forord |
| <prologue> | prolog |
| <castList> | omslutter rollelisten |
| <head> | overskrift |
| <castGroup> | gruppe av rolleinnehavere |
| <castItem xml:id=""> med <role> og <roleDesc> | omslutter en rolle (rollenavn og rollebeskrivelse) |
| <set> | setting |
I <body>:
| <div type="chapter" subtype="act" n=""> | omslutter akt |
| <div type="chapter" subtype="scene" n=""> | omslutter scene |
| <head> | overskrift |
| <sp who=""> | replikk |
| <speaker> | rolleinnehaver |
| <stage> | sceneanvisning |
Eksempel på rollelistekoding og versdrama (fra Brun: Einer Tambeskielver):
<front>
<castList>
<head><pb n="I"/>Personerne.</head>
<castItem xml:id="Harrald"><role>Harrald Haardraade</role> <roleDesc>Norges Konge</roleDesc>.</castItem>
<castItem xml:id="Elisabeth"><role>Elisabeth</role> <roleDesc>hans Dronning, en Russisk Printsesse</roleDesc>.</castItem>
<castItem xml:id="Einer"><role>Einer</role> <roleDesc>Tambeskielver Lehnshøvding over Tronhiems Stift</roleDesc>.</castItem>
<castItem xml:id="Berliod"><role>Bergliod</role> <roleDesc>hans Frue</roleDesc>.</castItem>
<castItem xml:id="Endre"><role>Endre</role>, <roleDesc>Einers Søn</roleDesc>.</castItem>
<castItem xml:id="Sigrid"><role>Sigrid</role> <roleDesc>Kongens Broder-Datter, nyelig gift med Endre</roleDesc>.</castItem>
<castItem xml:id="Arne"><role>Arne</role> <roleDesc>Kongens fornemste Hofmand</roleDesc>.</castItem>
<castItem><role>Kongens og Einers Følge af Bevæbnede</role>.</castItem>
</castList>
</div>
<set><p>Skuepladsen er i Tronhiem.</p></set>
</front>
<body>
<div type="act" n="1">
<head><pb n="1"/>Første Optog.</head>
<stage>Skuepladsen er paa Kongens Gaard.</stage>
<div type="scene" n="1">
<head>FØRSTE OPTRIN.</head>
<stage>Elisabeth, Sigrid.</stage>
<sp who="Sigrid">
<speaker>Sigrid.</speaker>
<l>Min Dronning! Freden snart blant Norske Klipper skal</l>
<l>Hos et lyksaligt Folk igien sit Tempel bygge;</l>
<l>Og ingen voldsom Haand dets evig Grundvold rygge;</l>
<l>Ja Konge, Undersaat, Hav, Slætte, Bierg og Dal</l>
<l part="I">Skal føle Liv og Lyst.</l>
</sp>
<sp who="Elisabeth">
<speaker>Elisabeth.</speaker>
<l part="F">Du drømmer sødt om Fred:</l>
<l>Ved Nordmands Side Sværd ey blev af Rust fortæret:</l>
<l>Han døer med Lyst i Krig for ey at døe vanæret.</l>
</sp>
...
</div>
</body>
Eksempel på prosadrama (fra Lie: Udmeldt af Klubben):
<div type="act" n="1">
<stage><pb n="6"/>(:Et hyggeligt møbleret Værelse, som ved forskjellige Kunstsager røber, at det tilhører en Mand, der interesserer sig for Kunsten. Sidedør og en Udgangsdør i Baggrunden. Ved den ene Sidevæg et Skrivebord, hvorpaa Bøger og Skrivesager, og ved den modsatte et Pianoforte. Midt paa Gulvet staar et festlig dækket Bord med Vin og Krandsekage. Omkring det er placeret Stole:)</stage>
<stage>(:Fredrik Howitz og Theodora ere netop komne ind i Stuen. Fredrik Howitz holder sin Søster Anna i begge Hænder og mønstrer hendes Udseende. Henrik Hjort og Lauritz Hysing staa sammen lidt tilvenstre i Forgrunden:)</stage>
<sp who="Frederik">
<speaker>FREDRIK HOWITZ</speaker>
<p>Du ser saa kjernefrisk ud Anna! Nu, den Fjeldrejse i Hvedebrødsmaaneden var sandelig en fornuftigere Idé, end jeg tænkte . . . Og paa Tilbagetouren rejste I atter indom dem derhjemme . . .</p>
</sp>
<sp who="Anna">
<speaker>ANNA</speaker>
<p>Vi har været der i halvanden Uge Broder! Du kan tro, vi har hygget os.</p>
</sp>
<sp who="Frederik">
<speaker>FREDRIK HOWITZ</speaker>
<p>Det vil sige, Du spillede Frue, . . . kom ned Klokken ti til Frokosten, og saa ventede Jakobine med Theen, ligesom hun gjør paa Far.</p>
</sp>
<sp who="Anna">
<speaker>ANNA</speaker>
<p>Men Fredrik da!</p>
</sp>
...
</div>