Det norske språk- og litteraturselskap (NSL) ble stiftet i 1953 av professorene Francis Bull, Didrik Arup Seip og Ragnvald Iversen. I løpet av de årene selskapet har eksistert, har det utgitt i overkant av 40 verker, der et flertall av utgivelsene er kommet i siste halvdel av selskapets historie. Blant NSLs publikasjoner er kanoniserte tekster innen poesi, prosa og dramatikk, brevutgaver, erindringsbøker og artikkelsamlinger, samlede verk av norske forfattere, historiske skrifter og verk fra dansketiden. NSL har flere utgaver under arbeid, blant dem kan nevnes Petter Dass' katekismesanger, Christian Kølles skrifter, Sigurd Obstfelders Digte og Sigrid Undsets Jenny.

NSL har påbegynt en klassikerserie, som utgjør en rent skjønnlitterær del av selskapets utgivervirksomhet. Serien ble påbegynt i 2002 og springer ut av et ønske om å levere gode, tekstkritiske utgaver av sentrale verk innen norsk diktning.

Utgiverne er personer med spesiell kompetanse innenfor det felt utgivelsen gjelder. For hvert enkelt prosjekt utpekes en tilsynsfører, som velges blant NSLs medlemmer og som har til oppgave å se at utgaven oppfyller selskapets edisjonsfilologiske krav til tekstgjengivelse og kommentararbeid. Disse er fastslått i våre retningslinjer som ble vedtatt på årsmøtet 2000.

NSL sørger for avtale med et forlag og søker om midler til dekning av utgifter. Enhver utgivelse er helt avhengig av ekstern finansiell støtte; denne går i hovedsak til transkripsjon og trykningsutgifter.

Utvelgelsen av nye utgaver har delvis vært bestemt ut fra medlemmenes interesse og kompetanse. Arbeidet de har nedlagt har vært ulønnet og har måttet foregå ved siden av annet arbeid. Forslag om nye utgaver kommer fra medlemmer, og vedtak blir gjort av årsmøtet eller styret.

NSLs inntekter består av økonomiske tilskudd som selskapet får etter søknad om finansiering av ulike prosjekter. Pengene NSL mottar, er som regel øremerket til produksjon. Gjennom årene har NSL fått tilskudd fra ulike stiftelser og institusjoner. Viktige bidragsytere har vært Institusjonen Fritt Ord, Norsk kulturråd og det tidligere Forskningsrådet, men selskapet har foreløpig ikke lyktes i å få større private bidragsytere eller fast statlig støtte, som søsterorganisasjonene i våre naboland.

Grunnen til at utgivervirksomheten er avhengig av ekstern finansiering, er at NSLs utgivelser sjelden er selvfinansierende. Selskapets nisje befinner seg mellom forlagenes kommersielle interesser og de mer smale universitetsutgivelsene rettet mot fagfolk. NSL anser det å sikre og tilgjengeliggjøre nasjonens skriftlige kulturarv som en nødvendig og kontinuerlig oppgave.

Fagområdet edisjonsfilologi har vært i vekst i Norge de senere årene. Det har vært holdt universitetskurs i nyspråklig edisjonsfilologi, i tillegg har arbeidet med den nye Ibsen-utgaven ført til at yngre filologer har opparbeidet edisjonsfilologisk spisskompetanse på internasjonalt nivå. NSL ser det som viktig å ta vare på og utnytte denne opparbeidede kompetansen.

Den relativt nyetablerte samarbeidsorganisasjonen Nordisk Nettverk for Edisjonsfilologer (NNE) er også et tegn på økende aktivitet innen faget. NNE arrangerer forskerkurs og seminarer og utgjør et nettverk som mange av NSLs medlemmer har glede og nytte av.

Da språket vårt stadig er i utvikling og det etter hvert vil være behov for å oversette klassiske, nasjonale tekster til moderne norsk for slik å gjøre dem tilgjengelige for unge lesere, er det desto viktigere å ha pålitelige utgaver å bygge på. Dette gjelder også oversettelser av norske tekster til fremmede språk. Å utgi kommenterte, tekstkritiske utgivelser er en måte å sikre den kulturelle arv for fremtidige generasjoner og en måte å legge forholdene til rette for god og riktig oversettelse.

NSL har et ønske om å arbeide med større langsiktighet og flere prosjekter. Kompetansen og arbeidsviljen er til stede og behovet for nyutgivelser av både klassikere og glemte skrifter er stort. Et mål for NSL vil dessuten være å legge mer vekt på utgivelsenes tilgjengelighet blant både forskere og allmennheten. NSLs fremtid er imidlertid i første rekke avhengig av økonomien.

NSL har ambisjoner om å få digitalisert alle sine utgivelser.

For mer informasjon om selskapets historie, se NSLs Jubileumsskrift.