NSLs inntekter består av økonomiske tilskudd som selskapet får etter søknad om finansiering av ulike utgaveprosjekter. Pengene NSL mottar er som regel øremerket til produksjonsutgifter. Gjennom årene har NSL fått tilskudd fra ulike stiftelser og institusjoner.

Norges almenvitenskapelige forskningsråd var fra 1953-1987 den viktigste økonomiske basis for selskapets virksomhet, men har etter dette ikke ytt noe bidrag. Letterstedtska Föreningen, norsk avdeling, kom inn som bidragsyter for selskapet i 1964 med et tilskudd på kr 1 200 og har siden den tid støttet virksomheten med mange bevilgninger. Anders Jahres humanitære stiftelse kommer inn som støttespiller først i 1990, men da med stor tyngde. Nesten hvert år har stiftelsen etter 1990 bidratt med 50-70 000 kr. Institusjonen Fritt ord har betydd mye for selskapets økonomi etter at den første bevilgningen ble gitt i 1990. Et helt ekstraordinært krafttak stod Fritt Ord for i 1997 med en gave på 1 million kroner. I 2006 bevilget de 250 000 kroner, hvilket det gjorde det mulig for selskapet å igangsette produksjoner som hadde vært midlertidig stanset.

Til tross for disse velvillige organisasjonene og selv om selskapet har utgitt en rad verker av betydelig verdi, er utgivingshistorien likevel relativt beskjeden i sammenlikning med våre søsterselskap i nabolandene Danmark, Sverige og Finland.

Det har vært vanlig at utgiverne og tilsynshavere arbeider uten honorar, samtidig som selskapet søker å holde administrasjonskostnadene på et minimumsnivå.

Økonomiske bidragsytere:

• Institusjonen Fritt Ord
• Det Norske Videnskaps-Akademi
• Anders Jahres humanitære stiftelse
• Letterstedtske Forening norsk og svensk avdeling
• Norges allmennvitenskapelige forskningsråd
• Nansenfondet
• Alfred Jacobsen
• Rådet for humanistisk forskning
• Norsk kulturråd
• Nordisk kulturfond
• Det Danske Sprog- og Litteraturselskab
• Halldor O. Opedals fond for norsk målreising og måldyrking
• Universitetet i Oslo
• Universitetet i Bergen